Ragnhild Tormodsdatter Strand er en av våre unge og lovende i Napier, og nå nærmer hun seg nå slutten på sin lærlingetid som skipsmotormekaniker. Som ung kvinne i en tradisjonelt mannsdominert bransje har hun på kort tid gjort seg bemerket gjennom både faglig dyktighet, innsatsvilje og en tydelig interesse for livet til sjøs.
Gjennom to år i lære har Ragnhild opparbeidet seg verdifulle erfaringer fra flere fartøy, og vært en del av viktige milepæler – blant annet oppstarten av Tauroa. I dette intervjuet deler hun sine refleksjoner rundt reisen så langt, hva hun har lært, og hva som motiverer henne videre i en maritim karriere.
• Hvordan vil du beskrive reisen din fra skolebenken til to år til sjøs?
Det å jobbe til sjøs har lenge vært en slags drøm i bakhodet, men det ble ikke virkelig før jeg begynte på maritime fag på VG2 og flyttet til Stavanger. Reisen har vært intensiv og lærerik – både faglig og personlig. Jeg har lært mye om meg selv og hvordan et skip fungerer, både teknisk og sosialt. Selv om det har vært utfordringer underveis, har de vært med på å gjøre opplevelsen enda mer verdifull. I ettertid ville jeg ikke vært dem foruten.
• Hva har vært det mest spennende du har jobbet med som skipsmotormekaniker?
Det mest spennende har vært å få være med på oppstarten av Tauroa. Det å delta i feilsøking og håndtering av «barnesykdommer» i en tidlig fase var både krevende og svært lærerikt.
Jeg fikk også muligheten til å jobbe tett med en servicetekniker fra Bergen Engines i en uke. Det å kunne lære direkte fra en så erfaren fagperson, stille spørsmål og selv få bidra praktisk, ga enormt mye. Dette er erfaringer jeg vil ta med meg videre i karrieren.
• Hvilke erfaringer tar du med deg videre etter å ha vært på flere ulike Napier fartøy?
Den viktigste erfaringen er hvor mye man lærer av å bo og jobbe tett sammen med andre over tid. Det gir en bedre forståelse av både seg selv og andre.
Man utvikler evnen til å være tålmodig og fleksibel, og lærer å vise hensyn i hverdagen. Dette er egenskaper som er like viktige videre i livet som de er om bord.
• Hva har vært det kjekkeste med livet til sjøs?
Det er kombinasjonen av turnusordningen, menneskene og opplevelsene. Det å kunne fokusere fullt på jobben når man er på arbeid, og deretter koble helt av når man har fri, fungerer svært godt.
I tillegg er det en stor opplevelse å få se så mye av den norske kysten – spesielt de mange flotte solnedgangene.
• Hva har vært mest utfordrende med å være borte hjemmefra i lange perioder?
Det mest krevende er å gå glipp av viktige hendelser hjemme, som bursdager og konfirmasjoner. Det er også utfordrende å savne de små øyeblikkene i hverdagen med familie og venner.
Samtidig blir man etter hvert flinkere til å sette pris på tiden hjemme når man først har fri.
• Er det en opplevelse eller et øyeblikk fra tiden til sjøs du aldri kommer til å glemme?
Oktober-turen i 2025 vil jeg alltid huske. Det var en periode hvor vi virkelig fant rytmen som lag, og samarbeidet begynte å flyte mer naturlig.
Det var også på denne turen jeg ble spurt om å være gudmor for Tauroa, noe som gjorde opplevelsen ekstra spesiell. Forberedelsene til dåpen og innsatsen fra hele mannskapet gjorde det til et minne for livet.
• Hva føler du at disse to årene har lært deg?
Jeg har lært at jeg tåler mer enn jeg trodde, og viktigheten av å ikke ta alt for høytidelig. Samtidig har jeg fått en større forståelse for hvor viktig tålmodighet og respekt er i møte med andre mennesker.
Det er også viktig å stå opp for seg selv og ha integritet. I tillegg har jeg vært heldig som har fått lære av gode ledere som har støttet meg og bidratt til utviklingen min.
• Hvordan var det å bli spurt om å være gudmor til Tauroa?
Det var en litt uvirkelig opplevelse i starten, og jeg visste ikke helt hva det innebar. Likevel var det ingen tvil om at jeg måtte takke ja – det er en stor ære.
Det å få stå der som gudmor betyr mye, og det har gitt meg en ekstra tilknytning til fartøyet. Stoltheten jeg allerede følte, ble enda sterkere, og tilliten som ble vist meg er noe jeg setter svært høyt.
• Hva ser du mest frem til i neste kapittel?
Jeg ser frem til å utvikle meg videre, både faglig og personlig, og til å lære av andres erfaringer. Samtidig blir det spennende å følge med på hvordan Napier utvikler seg fremover.
Det jeg kommer til å savne mest er kollegene mine. Jeg vet allerede nå at jeg gleder meg til å besøke dem når de ligger til kai i Trondheim.
Vi i Napier er stolte av å ha hatt Ragnhild med oss som lærling, og hun er et strålende eksempel på den kompetansen og holdningen fremtidens maritime næring trenger. Gjennom læretiden har hun vist både nysgjerrighet, stå-på-vilje og en evne til å ta ansvar som gir oss stor tro på hennes videre ferd. Nå som hun står foran nye utfordringer på skolebenken, ønsker vi henne all mulig lykke til videre – både når det gjelder å fullføre denne viktige utdannelsen, samt videre reise på sjøen og i karrieren!
