Dette begynte med utviklingen av skyveskottet som brukes i brønnbåter. Skyveskott er et perforert “stempel” som forsiktig trenger fisken i brønnen og sørger for at den forlater brønnen effektivt og skånsomt. Teknologien, som nå er standard på alle brønnbåter, representerte et stort steg innenfor håndtering og transport av laksefisk.
Noen år etter dette startet Napier på et prosjekt sammen med Mowi, hvor vi så på muligheten for å ta neste steg. Etter grundige evalueringer og prosjekter, blant annet ved hjelp av NOFIMA, så ble Tauranga bygget om til bløggebåt i 2008.
Kvalitetsforbedring og utvikling er noe som står sterkt i rederiet vårt, og vi arbeider kontinuerlig for å øke verdiene vi skaper for våre kunder.
Vi er og aktive i utviklingen av et renseanlegg for prosessvann som har som mål å nullstille RSW-vannet, og da altså slippe å kjøle ned nytt vann. Og dermed redusere utslippene ytterligere.
Hvordan virker en bløggebåt?
Under lasting av fisk på oppdrettsanlegget blir fisken pumpet om bord og inn i et basseng. Her svømmer den instinktivt mot vannstrømmen og blir kanalisert inn i en maskin, der den får et slag i hodet etter fulgt av et knivstikk i hovedpulsåren mellom gjellene. Den havner så på et kontrollbord der den bli kontrollert for korrekt bedøvelse og stikk, før den blir ledet videre til tanker med nedkjølt UV-renset sjøvann som holder 0,5 grader celsius.
Oppdrettsselskap som MOWI, Hofseth, Lerøy Seafood og Firda er selskap som har gjort tiltak rettet mot bløgging på merdkanten.
Bløggebåter er et viktig bidrag for å:
- øke fiskevelferd
- redusere dødeligheten, det er ingen dødelighet under transport eller i ventemerd
- redusere risiko i transportleddet
- høyere effektivitet i transporten fører til mindre utslipp per fraktet kilo
Totalt vil dette bidra til økt bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen og å være med å bidra positivt til å øke omdømmet til næringen.
